Hvordan ta vare på øynene i den digitale tidsalderen

I dag belaster vi øynene våre mer enn noen gang. For bare noen tiår siden fulgte livene våre den naturlige syklusen mellom dag og natt som våre forfedre levde i gjennom årtusener; stimulansen øynene våre mottok var balansert og tilpasset sollyset. I dag lever vi imidlertid i en helt annen virkelighet.

Det blir stadig vanligere å føle trette øyne, tørrhet, tåkesyn eller de plagsomme hodepinene på slutten av dagen. Enten det er på grunn av arbeid ved datamaskinen, nettkurs eller underholdning med serier, sosiale medier og videospill… tilbringer vi mesteparten av dagen klistret til en skjerm. Den intensive bruken gjør at synet vårt må bearbeide intense stimuli på tidspunkter der hjernen egentlig burde hvile.

Men ikke bekymre deg. I denne artikkelen skal vi se på hvilke utfordringer øynene våre står overfor, hvordan vi tolker signalene deres og hva vi kan gjøre for å gi dem tilbake det velværet de trenger.

Hva øynene våre blir utsatt for

Øynene våre ble ikke skapt for å stirre på et fast punkt 40 centimeter unna i åtte timer (eller mer) om dagen. Denne overeksponeringen medfører flere utfordringer:

• Energirikt blått lys: Blått lys er en del av det naturlige spekteret (solen sender det ut), og det er nødvendig for å regulere søvnsyklusen vår. Problemet er overbelastningen. LED-enheter sender ut en konsentrert mengde som kan forstyrre produksjonen av melatonin, noe som påvirker søvnen og kan generere oksidativt stress i cellene i netthinnen.

Mens sollyset midt på dagen har en balansert fargetemperatur på rundt 6500 K, kommer mange moderne skjermer fabrikkinnstilt på 9300 K. Denne blålige tonen gjør at bildene "ser bedre ut", på bekostning av å bombardere øynene våre med en dose blått lys som er mye mer aggressiv enn det vi finner i naturen.

• Tørrhet på grunn av manglende blinking: Øynene er et svært følsomt organ som må være godt smurt. Det er et pussig, men alarmerende faktum: Normalt blinker vi ca. 15–20 ganger i minuttet. Foran en skjerm synker denne frekvensen til 5–7 ganger. Resultatet er en ustabil tårefilm og røde øyne.

• Digital øyestretthet (Astenopi): Når vi ser på en skjerm, utfører øyet tusenvis av mikrojusteringer i fokus. Dette sliter ut øyemusklene og fører til følelsen av "trette øyne" eller stikkende smerter.

Hvordan tyde nødsignalene fra øynene dine

Ofte gir kroppen oss beskjed før et forbigående ubehag blir til et kronisk problem. Det er viktig å lære seg å lese disse signalene. La oss se på noen tegn øynene sender oss og hvordan vi tolker dem.

Kronisk øyestress eller forbigående tretthet?

Hvis øynene dine føles "som nye" etter en helgehvile, er det sannsynligvis bare snakk om forbigående tretthet. Men hvis tåkesynet vedvarer når du våkner, eller hvis du har daglig hodepine i tinningområdet, lider synssystemet ditt av kronisk stress. Dette kan føre til økt lysømfintlighet (fotofobi) eller problemer med å fokusere på fjerne objekter etter bruk av mobilen.

Voksne og barn uttrykker seg forskjellig

Hos voksne er det vanligste symptomet tørre øyne og tretthet. Men hos barn må vi være mer påvakt: De klager sjelden over at de "ser dårlig" fordi de ikke har noe sammenligningsgrunnlag; de tror kanskje at alle ser slik. Hvis du ser at barnet ditt gnir seg mye i øynene, sitter for nær skjermer eller blinker overdrevent mye, er det på tide å handle. Studier tyder på at for mye nærsyn (ved bruk av mobil eller nettbrett) og mangel på naturlig lys øker tilfellene av nærsynthet hos barn.

Viktig merknad: Å lytte til kroppen betyr ikke at man skal være alarmistisk, men man skal heller ikke være for avslappet. Reaktiv forebygging (å handle først når det gjør vondt) er vanligvis mer komplisert og dyrere enn forebyggende tiltak.

"I en verden full av skjermer er det viktigere enn noen gang å ta vare på synet, ditt 'fremtidige jeg' vil takke deg."

Vaner for å ta vare på synet (Forebygging er bedre enn kur)

Se for deg at øynene dine er som motoren på en bil: Hvis du alltid kjører den på maksimalt turtall uten olje, vil den til slutt svikte. Her er noen forslag til hvordan du kan "justere" hverdagsrutinene dine for å redusere slitasjen:

20-20-20-regelen

Dette er gullstandarden for øyehelse. Hvert 20. minutt bør du løfte blikket fra skjermen og se på en gjenstand som er ca. 6 meter (20 fot, derav navnet) unna i minst 20 sekunder. Dette får ciliarmuskelen, som er ansvarlig for nærfokus, til å slappe av.

Blålysfilter og oppsett av omgivelsene

Du trenger ikke kjøpe eller bruke ubehagelige briller som filtrerer blått lys. De fleste operativsystemer inkluderer allerede innebygde løsninger:

• I Windows, Mac, Android og iOS: Aktiver "Nattlys" i skjerminnstillingene. Disse systemene tillater vanligvis også at det aktiveres og deaktiveres automatisk ved soloppgang og solnedgang.

• Juster skjermen: Som nevnt er mange skjermer innstilt slik at de sender ut mer blått lys enn selve solen. Ved å justere 1) fargeområdet til "nøytralt", 2) kontrasten til 50–60 %~ og 3) maksimal lysstyrke i henhold til belysningen i rommet, bidrar du til å ikke overstimulere synet.

Ikke glem å blinke

Gjør en innsats for å blinke nok. Noen ganger hjelper det å tvinge seg selv til å lukke øynene helt med jevne mellomrom for å gjenoppbygge naturlig tårevæske. En kunstig tåreløsning kan også være nyttig.

Et balansert kosthold for et sunt syn

Akkurat som musklene våre trenger proteiner eller skjelettet trenger kalsium, er øyehelsen direkte avhengig av visse makro- og mikronæringsstoffer.

• Vitamin A (Retinol): Er avgjørende for mørkesyn og hornhinnens helse. Ved mangel på vitamin A kan man oppleve alvorlig tørrhet i øynene. Vi finner vitamin A i gulrøtter og gresskar.

• Omega-3: Denne fettsyren er en del av netthinnens struktur. Den bidrar til å forbedre kvaliteten på tårevæsken. Dette er spesielt viktig for de som lider av tørre øyne. Sardiner, ansjos og nøtter er utmerkede kilder til omega-3.

• Lutein: Dette er pigmenter som samler seg i makula (sentrum av netthinnen) og fungerer som "solbriller" ved å filtrere skadelig blått lys. Vi får lutein fra matvarer som spinat og mangold.

• Sink og vitamin C: Fungerer som kraftige antioksidanter som beskytter øyecellene mot for tidlig aldring forårsaket av frie radikaler. Linser og kikerter gir oss sink. Vitamin C finner vi i appelsiner og kiwi.

Vi vet at det med dagens livsstil ikke alltid er lett å opprettholde et perfekt kosthold. Noen ganger gjør kvaliteten på maten i butikken eller mangel på tid det vanskelig å få i seg alle vitaminene og mineralene øynene trenger.

For å dekke disse behovene er kosttilskudd et utmerket verktøy. Hos Exialoe har vi utviklet spesifikke formler for å hjelpe deg:

• Antioxi (med tranebær, blåbær og lutein): Kombinasjonen av lutein (som fungerer som blålysfilter) og blåbær (som forbedrer mikrosirkulasjonen) bidrar til å styrke synssystemet. Det er en grunnleggende hjelp for å forebygge for tidlig slitasje og beskytte vevet mot tilstander som makuladegenerasjon eller grå stær.

• Exi-DHA og Omega 3: Ikke alle fiskeoljer er like. Hos Exialoe har vi IFOS-merket, som garanterer renhet, fravær av tungmetaller og generell kvalitet.

• Aloe-juice med dronninggelé og vitamin A, D og E: Aloe vera bidrar ved å forbedre biotilgjengeligheten, noe som gjør at kroppen din absorberer vitamin A og E mye bedre.

• Vitamin C: Tyggetablettene (formulert med de beste kildene som nype) gir oss det fulle tilskuddet av vitamin C som kroppen trenger.

Vanlige øyesykdommer: Når bør man oppsøke profesjonell hjelp

Utover daglige vaner finnes det tilstander som oppstår på grunn av genetiske faktorer eller alder. Å kjenne til disse hjelper oss å handle i tide:

• Presbyopi (Alderslangsynthet): Oppstår vanligvis fra 40–45-årsalderen fordi linsen mister elastisitet. Dette er en naturlig prosess, men krever riktig styrke for å ikke skape ekstra tretthet.

• Grå stær (Katarakt): Oppstår ved at linsen blir uklar. Selv om det forbindes med alder, vil overdreven UV-stråling uten beskyttelse fremskynde prosessen.

• Grønn stær (Glaukom): Kjent som "den stille tyven". Skyldes økt trykk inne i øyet som skader synsnerven. Det gir ofte ingen symptomer før det er langt fremskredet, så årlige kontroller er den eneste måten å oppdage det på.

Det er alltid en god idé å sjekke synet hos en fagperson hvert annet år hvis du er under 40, og hvert år hvis du er over 40.

Synet er en av de sansene vi verdsetter høyest; det gir oss fargene i en soloppgang, detaljene i en blomst og ansiktene til menneskene vi er glade i. I en verden full av skjermer er det viktigere enn noen gang å ta vare på synet, ditt 'fremtidige jeg' vil takke deg.